Klauvprosjektet

I klauvprosjektet fikk tretten klauvskjærere opplæring. De beskar og registrerte funn på til sammen 2665 kyr og 403 kviger i 55 båsfjøs og 57 løsdriftfjøs. Det ble påvist en rekke risikofaktorer for dårligere klauv- og beinhelse i miljøet i løsdriftfjøs. Blant dem finner vi for korte og for trange liggebåser, type gangareal og møkkete dyr. Prosjektet ble gjennomført i perioden 2001 - 2004.

Klauvprosjektet har gitt ny kunnskap om klauvhelsa hos norske storfe. Det har også vist hvor viktig det er å være oppmerksom på klauvhelse ved bygging og ombygging av løsdriftfjøs. Bygningsmessige tiltak sammen med regelmessig og kyndig klauvskjæring er av stor betydning for å forebygge klauv- og beinlidelser. Det bidrar til bedre dyrevelferd og mer effektiv produksjon av mjølk og kjøtt. Utbredelsen av bein- og klauvlidelser i Norge er likevel lavere enn i de fleste andre land. De fleste av klauvlidelsene er milde.

Prosjektet ”Klauvhelse” startet opp i 2001, og ble ledet av Terje Fjeldaas ved Norges veterinærhøgskole. Åse Margrethe Sogstad arbeidet som stipendiat i prosjektet, og disputerte for PhD-graden i 2006. Prosjektet hadde som hovedmål å kartlegge klauvhelsa hos norske storfe. Men det er fortsatt aktuelt å finne ut mer om utbredelsen av smittsomme klauvsjukdommer i Norge.

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Norges veterinærhøgskole, TINE BA, Fagsenteret for kjøtt (nå Animalia) og GENO. Prosjektet fikk også midler fra Norges Forskningsråd.

De viktigste resultatene

• Kyr som går fritt i fjøset har større sjanser for å få bein- og klauvlidelser enn kyr som står på bås. 48 % av kyr oppstallet i norske båsfjøs hadde en eller flere klauvlidelser, mens det tilsvarende tallet i løsdriftfjøs var 72 %. Dette innebærer store utfordringer når stadig flere kyr oppstalles i løsdriftfjøs.
• Godt planlagte fjøs og kyndig klauvskjæring gir økt velferd hos dyra og mer effektiv produksjon av mjølk og kjøtt.
• Kyr med enkelte lidelser hadde høyere mjølkeproduksjon enn kyr uten disse lidelsene. Dette kan være et resultat av at de fleste lidelsene var milde, kombinert med at kyr med høy mjølkeproduksjon er mer utsatt for klauvlidelser.
• Tidligere regelmessig klauvskjæring syntes å være positivt for klauvhelsa i båsfjøs, mens resultatene fra løsdriftfjøs viste at regelmessig klauvskjæring ikke nødvendigvis er heldig. Det skyldes trolig manglende kunnskap om beskjæring i løsdriftfjøs. Etter at klauvskjæringen i prosjektet var utført, ble det påvist høyere mjølkeproduksjon.